Vakre og fascinerende Oslofjorden

Vi sitter i kajakkene. Klokka er 04.02 og vi tar de første padletakene mot Drøbaksundet. Dagen startet allerede to timer tidligere. Klokka 02.00 vekket klokka oss. Det var å komme seg ut av soveposen, ta ned telt, pakke kajakker, koke kaffe og få i seg litt drivstoff, ala brødskiver og havregryn.

Vi siger utover fjorden på vestsiden av Drøbaksundet. Det er som om naturen hviler i et lysegrått slør. Alt er stille. Sjøen. Vinden. Oss selv. Ikke engang fuglene har begynt morgenkvitringen. Jeg befinner meg i en tidløs stillhet og padler taktfast sørover, mens sola stiger opp i øst.

I hildringstimen er det godt å seile. Jeg føler meg våken og opplagt. Å få oppleve noe så vakkert er en gave. Det føles absurd at det skal blåse hatter og høy noen timer senere.

Like inn i Drøbaksundet passerer vi jetéen, en del av Oscarsborg festning, som skulle hindre store båter å seile inn sundet mot Håøya, på østsiden av festningen.  Den undersjøiske muren er ca. 1500 meter lang og opptil 25 meter høy. Den består stort sett av steinblokker og ble bygd i 1874-1879.

Drøbaksundet er ti kilometer langt og ligger som en trakt inn til Indre Oslofjord. Med en fart på cirka fem kilometer i timen, så tar turen cirka to timer til vi kan runde Filtvet fyr, og kan dreie vestover mot Tofte.  Det er som en åpenbaring, når fjordarmen åpnes og Bolærne-øyene skimtes i hildringen lenger sør.

Vi setter kurs rett mot Ramvikholmen, også som en eventuell nødhavn i tilfelle vinden kommer tidligere enn meldt. Det er fortsatt ganske stille, og vi har ingen tid å miste. Da vi løftet kajakkene på land på Mølen, hadde vinden allerede dratt seg godt opp.

Turen startet på startet på Bygdøy, forbi Fornebu og sørover to dager tidligere. I Indre Oslofjord padlet vi mest i le for sønnavinden. Kyststripa fra Bygdøy består av en lang rekke hus-, hytte- og strandperler. Utenfor Asker ligger halvøya Konglungen med gigantboliger, videre sørover er det en god kombinasjon av sørlandsidyll og svenske stugor, små tettsteder, velstelt og vakkert. Innimellom er det flotte sandstrender og friluftsområder.

På grunn av vindmeldingen hadde vi bunkret litt mat og vann på Sætre på Hurumlandet, og det var en idyllisk liten avstikker før Drøbaksundet.

Det gjensto kun en overnatting for å lande i Tønsberg, men værutsiktene for de neste dagene var sterk sønnavind morgen, middag og kveld. Den siste etappen har for det meste åpne strekk.

Derfor ble det igjen en tidlig morgen; opp klokka fem og padleklare syv for å rekke et lite værvindu til en drøy timestur til Løvøya. Der ble turen avsluttet.

Kort oppsummert ble Bygdøy – Tønsberg en tidlig-tur. Tidlig i seng. Tidlig opp. Tidlig avslutning.

Vi sov i hvert fall ikke bort sumarnatta, ho er for ljos til det.