Det startet med en drøm om å seile jorda rundt. Siden ble det tre sønner, reisen fra Nederlands kanaler til hvalfangerbyen Sandefjord. Nå har hvalfangerbåten Narwal sin siste stans i Horten.  

HVALBÅT: Narwal måler 42 meter lang og er åtte meter bred. Dybden er fire meter. Årlig går det med mer enn tusen liter maling til vedlikehold.

Sola skinner. Sommeren har kommet til Horten. Under en stor parasoll på dekk sitter skipper Alex og nyter livet. Og en kaffekopp. Rundt ham er det det som kan virke som et komplett kaos. Tauverk og trosser. Kran og kasser. Nyinnkjøpte urter og sommerblomster pynter opp rundt sittegruppa som er samlingspunktet for familien på fem.

Gadget

I Hortens indre havn har familien med pappa Alex, mamma Jos og sønnene Ylin (19), Zepyrus (21) og Quinten (22) bodd i cirka to år. Ombord er også kamerat Snorre Hultgren Van Der Horst (21). 

Skipskatten og hunden, en flatcoated retriver, Xenea, ser også ut til å stortrives om bord.  

– Jeg tror jeg aldri kommer til å bo i hus på land, sier Alex. 

Det gir frihetsfølelse 

STORSTUA: Kaptein og maskinist Alex hygger seg sammen med Zepyrus (til venstre), leietager Snorre og Ylin i storstua. Her er det danseplass for mange.

De tre sønnene har aldri bodd med landfast grunn under føttene. De synes de er heldig med foreldre, boligstandard og muligheter for å utfolde seg. Om bord har mange dingser og rariteter å leke med.  

For å si det slik – vi har gadget som er litt utenom det vanlige, sier Zepyrus, og ser seg rundt. 

Boblebad på dekk foran styrhuset. Vanntrampoline i sjøen. Kran som kan løfte tunge ting. Dykkerutstyr. Sykler og ski. 

Også Snorre er fornøyd. 

– Helt konge, sier han, førsteårsstudent ved Fagskolen i Vestfold, på elektronikklinja.

Bedre studenthybel kunne jeg ikke hatt. 

Livet ombord

Om bord holder mamma Jos orden i sysakene. På dagtid er hun pedagogisk leder i Stokke barnehage. Der begynte hun å arbeide etter at familien bodde i ei havn i Melsomvik, mellom Sandefjord og Tønsberg i flere år.

Vi drømte om å seile jorda rundt, men havnet først i hvalfangerbyen Sandefjord. Siden skipet hadde vært i et Vestfold-rederi, var det stor lokalhistorisk interesse for Narwal. Videre flyttet vi til Melsomvik, men måtte forlate stedet da det er planlagt boliger ved kaia hvor vi lå fortøyd. 

Der begynte sønnene i barnehage, skole, de fikk venner og fritidsaktiviteter. Også Jos knyttet nettverk, fikk venninner og ble engasjert i flere frivillige organisasjoner. Alex begynte å arbeide i Bukser & Bjergning.  I dag er han maskinsjef på MS Balder som seiler i Oslofjorden. I friperiodene vikarierer på Bastøfergene, fergestrekningen mellom Horten og Moss.

– Det var ikke så enkelt å reise fra det gode livet vi hadde i Melsomvik, sier Jos.

Drøm blir virkelighet

BARE DIN: Om bord på Narwal dyrkes mer enn sjølivet. Alex og Jos har sitt eget foreldrebord. Der er det rom for store og små drømmer – og for hverandre.

Jos og Alex møtte hverandre i 1976. Da var de 23 og på skiferie i Alpene. Merkverdig nok skulle deres skispor krysses. Siden har det vært dem.

Begge har vokst opp i Nederland. Mens Jos var landfast hadde Alex har vært på reise siden han var 16. Tre år etter det første treffet kjøpte de sitt første fartøy. Det var en lastebåt, en lekter på 32 meter som var bygd om til bobåt. Blant annet var lasterommet blitt stue.

Med Nederlands mange flott kanaler fartet de rundt i smult farvann, men fikk etter hvert dragning mot verden utenfor. De drømte om å se mer av verden. Skulle de det, måtte de ha en mer sjødyktig bolig.

Så en dag så de en annonse i et sjøfartsmagasin. Hvalbåten Narwal var til salgs. Ei lita uke senere var skipet deres. For 600 tusen norske kroner hadde de kjøpt et kjempeprosjekt. 

– Jeg husker vi syklet rundt på det kjempestore betonggulvet i det som kalles storstua, sier sønnene, mens Jos og Alex brettet ermene opp. Ett år senere kunne familien på fem flytte inn.   

Familien De Vreught i Vestfold alt de ønsker seg – bortsett fra et godt fortøyningssted for boligen deres.  

Så innrømmer Alex han lider av en fobi. 

– Jeg har landskrekk, sier han. 

Alex skuer utover sjøen. 

– Dette gir frihet.  

Drømmen om en jordomseiling ligger der fortsatt. 

- Men da må sønnene våre stå på egne ben først, sier Alex. 

Å reise fra tre store gutter skulle nok gått greit – men samtidig skulle ta med barndomshjemmet, møter mer motstrøm. Sønnene har ikke lyst til å flytte fra barndomshjemmet. Ennå. 

– Dette er det beste stedet, sier sønnene, som ifølge dem selv har det supert.

Maskinsjef, skipper og altmuligmann synes livet er skjønt. Skulle Alex De Vreught ønske seg noe mer her i livet, må det være et godt fortøyningssted for familieboligen – hvalbåten Narwal.

 

Visste du at Narwal …

... ble bygd i Tyskland og levert til United Whalers i 1936?

... seilte under britisk marinetjeneste fra 1936 og ble senere konfiskert av tyskerne? 

... ble levert tilbake til britene i 1946?

... ble blant annet brukt som bøyelaster under hvalfangsttiden?

... ble solgt til hvalfangerselskapet Pelagos i Tønsberg 1949?

... arbeidsplassen til mange hvalfangere i Antarktis? 

... gikk i opplag i 1959 og ble kjøpt og solgt flere ganger i Norge?

... ble kjøpt av Jos og Alex De Vreught i 1996?

... var tilbake i Norge og Vestfold fra 2000?